Avkjølingsfasen i ENSO-syklusen
La Niña er et naturlig forekommende klimamønster preget av den utbredte avkjølingen av havoverflatetemperaturer i det sentrale og østlige tropiske Stillehavet. Som den kalde fasen av El Niño-Southern Oscillation (ENSO) , er La Niña motstykket til El Niños varme fase. Sammen spiller disse oscillasjonene en sentral rolle i å forme global klimavariabilitet, og påvirker regionalt vær, økosystemer og økonomiske systemer over hele verden.
Begrepet «La Niña» (spansk for «jenta») ble introdusert som det konseptuelle motstykket til El Niño, etter at forskere observerte at uvanlig kjølige havforhold i det ekvatoriale Stillehavet fulgte etter eller vekslet med varme hendelser. Disse kalde episodene produserer sitt eget særegne sett med globale klimaeffekter, ofte i kontrast til El Niños.
Hvordan La Niña fungerer: Styrket samspill mellom hav og atmosfære
La Niña oppstår når de vanlige sirkulasjonsmønstrene i det tropiske Stillehavet blir mer uttalte. Det underliggende havet-atmosfære-systemet intensiveres, noe som forsterker naturlige tilbakekoblinger og klimasignaler.
Under nøytrale forhold:
- Passatvinder: Jevn østlig passatvind blåser fra øst til vest over Stillehavet, og bidrar til å konsentrere varmt overflatevann i det vestlige Stillehavet nær Indonesia og Australia.
- Varmefordeling: Sterk vind presser varmt overflatevann vestover, noe som gjør det blandede laget i vest dypere og tillater oppstrømning av kaldt, næringsrikt vann i øst. Dette fører til en sterk kontrast i havoverflatetemperaturer, med varmt vann i vest og kjøligere forhold i øst.
- Atmosfærisk konveksjon: Det varme vestlige Stillehavet gir næring til intens fordampning og konveksjon, noe som fører til vedvarende tordenværsaktivitet i den regionen.
- Walkersirkulasjon: Temperatur- og trykkgradientene driver Walkersirkulasjonen – stigende luft i vest, vinder fra øvre lag som strømmer østover, synkende luft i øst og overflatevinder som returnerer vestover som passatvinder.
Under en La Niña-hendelse:
- Sterkere passatvinder: La Niña er preget av en intensivering av de østlige passatvindene, noe som forsterker presset av varmt overflatevann mot det vestlige Stillehavet.
- Vestlig varmeoppbygging: Etter hvert som mer varmt vann akkumuleres i det vestlige Stillehavet, stiger havnivået og havets varmeinnhold i den regionen.
- Økt oppstrømning: I det østlige Stillehavet trekker sterkere vinder overflatevann mer effektivt bort, slik at kaldere vann nedenfra kan stige til overflaten. Dette resulterer i betydelig avkjøling av SST-er over det ekvatoriale østlige og sentrale Stillehavet.
- Konveksjon begrenset vestover: Tordenværsaktivitet og konveksjon forblir fokusert over det vestlige Stillehavet og kan bli mer intens, mens det østlige Stillehavet forblir relativt tørt.
- Forsterket Walker-sirkulasjon: Forskjellen i SST-er mellom øst og vest øker, noe som styrker trykkgradienten og forbedrer det generelle Walker-sirkulasjonsmønsteret.
Globale effekter av La Niña: Værpåvirkning gjennom teleforbindelser
Ved å omfordele varme og endre atmosfærisk sirkulasjon, setter La Niña i gang en kjedereaksjon av klimaeffekter over hele verden. Disse «teleforbindelsene» speiler eller motsetter seg ofte de som er forårsaket av El Niño.
- Nedbørsmønstre:
- Økt nedbør : Land i og nær det vestlige Stillehavet – som Indonesia, Filippinene og Nord- og Øst-Australia – opplever ofte over gjennomsnittet nedbør og økt flomrisiko . Enkelte områder i Sørøst-Asia, Sør-Afrika og Nord-Brasil kan også få mer regn .
- Tørrere forhold: La Niña er ofte forbundet med tørrere vær i det ekvatoriale østlige Stillehavet, inkludert kystregionene Peru og Ecuador. Andre regioner, som det sørlige USA, deler av Sør-Amerika (f.eks. Argentina og det sørlige Brasil) og deler av Øst-Afrika, kan også oppleve redusert nedbør.
- Temperaturendringer:
- Globale trender: Selv om La Niña har en tendens til å kjøle ned de globale gjennomsnittstemperaturene noe sammenlignet med El Niño-år, motvirker det ikke den langsiktige trenden med global oppvarming.
- Regional variasjon: I USA bringer La Niña-vintrene ofte kjøligere, våtere vær til det nordvestlige Stillehavet og varmere, tørrere forhold til de sørlige statene.
- Tropiske sykloner:
- Atlanterhavsbassenget: La Niña skaper vanligvis gunstige forhold for orkaner i Atlanterhavet ved å redusere vertikal vindskjæring, slik at stormer lettere kan vokse.
- Stillehavsbassenget: I motsetning til dette har tropisk syklonaktivitet i det østlige og sentrale Stillehavet en tendens til å avta under La Niña, på grunn av kjøligere sommertemperaturer og mer stabile atmosfæriske forhold.
- Havøkosystemer:
- Økt produktivitet: Den intensiverte oppstrømningen langs den søramerikanske kysten bringer næringsrikt vann til overflaten, noe som støtter oppblomstring av planteplankton og robuste fiskebestander. Dette gagner kystfiskeriene og det bredere marine næringsnettet.
Bjerknes-feedbackens rolle i å opprettholde La Niña
Selv om Bjerknes-tilbakekoblingssløyfen ofte er knyttet til forsterkning av El Niño, underbygger den også intensiveringen av La Niña-hendelser ved å forsterke de kalde anomaliene.
- Utløser: En liten innledende styrking av passatvindene kan sette systemet i bevegelse.
- Havrespons: Sterkere vind presser varmt vann lenger vestover og forsterker oppstrømningen av kaldt vann i øst. Termoklinen blir grunnere i det østlige Stillehavet.
- Avkjølende SST-er: Ettersom kaldt vann dominerer det sentrale og østlige Stillehavet, faller havoverflatetemperaturen godt under normalen.
- Atmosfærisk reaksjon: Kaldere SST-er reduserer fordampning og undertrykker konveksjon i øst. Samtidig gir det varmere vesten næring til sterkere konveksjon, noe som utdyper lavtrykkssonen der.
- Forsterkning av passatvind: Denne økte trykkkontrasten forsterker passatvindene ytterligere og forsterker systemet.
Denne positive tilbakekoblingssløyfen (sterkere vind → oppstrømning av kaldt vann → kjøligere vannstander → konveksjon forskyves vestover → sterkere trykkgradient → sterkere vind) bidrar til å opprettholde La Niña-forholdene inntil motvirkende krefter begynner å forstyrre syklusen. Etter hvert svekkes tilbakekoblingen, ofte på grunn av bølgedynamikk i undergrunnen (som Rossby- og Kelvin-bølger) eller endringer i atmosfærisk påvirkning. Systemet går deretter tilbake til nøytrale forhold eller inn i en El Niño-fase.
Hvorfor La Niña er viktig
Å forstå og overvåke La Niña er avgjørende for å forutse dens omfattende klimaeffekter. Å forutsi disse hendelsene forbedrer planlegging og motstandskraft i sektorer som landbruk, vannforvaltning, katastrofeberedskap og folkehelse. Like viktig er det at forskere undersøker hvordan klimaendringer kan påvirke tidspunktet, intensiteten og arten av fremtidige La Niña-hendelser – noe som gjør denne forskningen til en sentral brikke i puslespillet for å forstå et globalt klima i endring.
